Så har jeg endelig flyttet inn et sted. Litt stiv pris, men veldig nære campus.
Etter en dag på hard-flaska, er jeg oppe å driver, som et gress i en dam, igjennom tilværelsen. Ting er mer eller mindre tilbake til det normale... Selv om det normale ikke har gjort seg kjent enda...
Ting jeg har sjekket ut til nå er: Øl, Kaffe, Kundeservice og bootey.
1. Øl:
Alt som har "Bass" eller "Home brew" i navnet sitt på ølkartet (på noe som viser seg å være en hvilken som helst bar) kan man trygt sky unna. Jeg skal ikke beskrive smakene, men med infornasjon fra flere kilder kan jeg si at en bi-effekt er rykninger i hele kroppen. Amerikanerene er glade i å lage billig øl, noe som er vel og bra for en tørst nordmann, men vær på vakt etter plutselige anfall og mikro-brekninger. Noe som er positivt derimot er at Amerikanerene også er svært glade i Lager! Dette klarer de med en viss margin å få til bedre, noe som kom som en deilig overraskelse til en sørgmodig fyr med nok et halvtomt, grumsete ølglass.
Karakter (1= dårligst og 10= best): 3
2. Kaffe:
Her vil jeg si at cafeene og resturantene og butikkene har et handicap; De har nemlig ikke kommet over en person som er like kritisk eller nøysom når det kommer til kaffe som meg. Jeg drikker i snitt 4,5 kopper dagen og forlanger hver gang noe som kan løfte på humøret. Når dette ikke inntreffer legger jeg igjen kjennetegnet på dårlig/brennt eller sur kaffe, ved å pent slippe resten av den klamme snusen ned i koppen. På tross av dette vil jeg si at standarden varierer mye her til lands. Til nå har den dårligste kaffen vært den jeg har laget selv på trakt. Som den standhaftige presskanne-mannen jeg er, vil jeg ikke skylde på merket jeg valgte ut for utfordingen heller. Traktekaffe er, til mitt forsvar, noe som falt i glemmeboken da jeg var 14. Konklusjonen er at jeg fortsetter å bestille kaffe og ikke Americano når jeg er ute.
Karakter (1= dårligst og 10= best): 5
3. Kundeservice:
Dette er noe Amerikanerene kan. Like sant som at det finnes isbjørner på svalbard, er det sant at disse folkene vet hvordan å selge et produkt til naive mennesker. Det er som at de drar på seg The Mask når de kommer på jobb, som gjør dem til uber-hyggelige, spontan-gestikulerende, energikaniner. Dette gjør at jeg gleder meg hver gang jeg kommer inn i en ny butikk eller lignende, hvor jeg kan forvente at et antall mellom 3 og 5 kommer bort til meg i løped av 5 min for å spørre om de kan hjelpe meg med noe. De eneste personene jeg har møtt til nå, som ikke har vært like sinnsyke, har vært de som har sluttet på jobb, og de kan ikke akkurat klandres for det, ettersom de sikkert har jobbet med et konstant glis i nesten 9 timer.
Karakter (1= dårligs og 10= best): 10.
4. Bootey:
Booteyen er god. Veldig god. Men har en tendens til å gjemme seg litt bak den som ikke er like god. Nøff sedd.
Karakter (1= dårligst og 10 = best): 8
Neste oppdatering kommer til å inneholde; musikksmak, kollektivtilbud, banksystemet, uteliv, m.m
Jakten på grovbrød fortsetter.
May you live long and prosper.
The book.
