Visdom

Som det første innlegget på denne siden har jeg tenkt litt, og kommet frem til at jeg ønsker å skrive litt om visdom. Kan bare si at dette er noe jeg forandrer mening om ganske ofte, og er for meg et ganske fleksibelt tema...

Visdom.

Når faller et menneske under kategorien "vis"?

Kommer den med alderen, eller er den medfødt?

Arbeides den for?

Tildeles den av andre?

Hva innebærer den? Fordi visdom og intellekt er IKKE to sider av samme sak. Hva er i så fall viktigst? Kan man sette en pris på IQ, og veie den opp mot behovet for den rette ettikk?

Henger visdom sammen med moral? Må man da ha en tro for å være vis? I og med at det er fastslått at uten Gud finnes det ingen moral...? (hendviser til Kant når jeg sier dette. Link: http://en.wikipedia.org/wiki/Kant#Idea_of_God)

Jeg tror det ligger noe i det, men jeg kan ikke hjelpe å motsi meg selv hele tiden.

I visdommen innebærer det grunnleggende innsikt. Innsikt som går på velvære, meditasjon/bønn, tro, seksualitet og sjel.

Spørsmål om moral ligger som en elementær kampestein i alt dette. Men moral er et meget relativt begrep, som avhenger av samfunnet der den vedtas.

Så. Moral og visdom henger sammen, men kan de skilles? Kan man være vis på noen områder og samtidig trangsynt på andre? Faller ikke begrepet "en vis person" vekk fra mange eldres (og yngres) skuldre om de mangler etnisk toleranse?

Det faller kjapt vekk etter min mening. Uavhengig av hvor mye den personen måtte vite om livet og andre nødvendigheter... Om man innrømmer for seg selv og andre at man ikke kan godta andres meninger, opprinnelse og syn, kan man ikke regnes som vis...

Så tittelen "Vismann" tilfaller personen som har innsikt i mennekset, dets natur, skjønnhet og åndelighet. Og den må ikke nødvendigvis komme med årene.

Jeg kan kjapt frata meg selv den tittelen, ikke fordi jeg er beskjeden, men fordi jeg ikke tror noe mennekse har en så dyp innsikt hos andre, enn KANSKJE seg selv... Alt jeg gjør er å stille spørsmål. Jeg bruker min nåværende intellekt for å komme frem til konklusjoner som lett kan raseres...

Tankenes kraft er ubegrenset, men konklusjonene vi setter kan, og må ikke alltid være i samsvar med mentet. Om vi leter (i dette tilfellet) etter den rette moral og visdom, må vi ikke lete lenge før vi finner mennesker som tenker helt forskjellig fra oss. Se på Nazistene... Mange intelligente mennesker som setter moral og handling til side for å møte noe de mener er sann visdom. Mennekset kan fullt og helt gjøre noe vakkert til noe perverst, kjappere enn de selv kan reflektere over det.

Sann visdom må kanskje bli noe som ALLE , er enige i at er den rette. (sett bort i fra ekstreme grupper som alltid vil komme med perverse motsigelser...)

Men for å motsi meg selv en siste gang, er moral noe som fullt og helt er basert på samfunn. Og derfor kan kanskje ikke visdom og moral ha alt til felles.

Så er mennesket i stand til å oppnå denne tittelen? Er begrepet "Vismann" noe vi for alltid begraver i fortellingen om Jesu fødsel, og lar den ligge der?

Kanskje...

(Bare for å klargjøre noe så søkte jeg på google etter visdom, og fant bildet som dere ser over! Med tittelen "Dagens virkelige visdom" Kunne jo ikke gjøre annet enn å hoste høyt og legge det ut med dette innlegget!)